Evaluering av nærpolitireformen. Statusrapport 2018

Difi har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet evaluert politiets arbeid med nærpolitireformen i 2018. Ny organisering er i hovedsak på plass, men situasjonen varierer mellom distriktene. Arbeidet med kvalitet er kommet et stykke på vei, men mye gjenstår.

Publisert: 18. mar 2019, Sist endret: 22. mar 2019

I 2018 ble strukturdelen av reformen i hovedsak gjennomført etter planen. Det er et gjennomgående funn at alle distrikter har behov for tid for å få ny organisering til å fungere etter hensikten.

Nærpolitireformen er også en kvalitetsreform. Politiet har iverksatt en rekke tiltak som skal bidra til et mer enhetlig politi som leverer likere tjenester med bedre kvalitet.

Nøkkeltallene for politiet har i 2018 en negativ tendens – både gjennomsnittlige saksbehandlingstider og restanser har økt. Også responstider ved ekstraordinære hendelser viser en økning. Innbyggernes tillit til politiet er lavere i 2018 enn i 2017. Som Difi har varslet tidligere, er dette noe som må forventes ved gjennomføringen av en slik omfattende reform.

Difis vurdering er at reformen er inne i en fase hvor organisering, oppgavefordeling, nye rutiner og systemer mv. må få satt seg. Kvalitetsdelen er ønsket av alle deler av politiet, men den koster både tid og ressurser. Både ledere og medarbeidere er urolige for at det blir for mye på én gang. Det er flere eksempler på økt kvalitet, men det er ennå for tidlig å angi målbare effekter og økonomiske gevinster av reformen.

Difi anbefaler følgende:

  • Ambisjonsnivået i reformen bør vurderes i lys av tilførsel av ressurser og nye oppgaver og krav til polititjenestene. Alt kan ikke bli bedre og alt kan ikke gjøres på én gang. En tydeligere prioritering mellom målene for reformen er nødvendig.
  • Reformtiltakene må få tid til å virke. Politiet må ikke pålegges nye store oppgaver uten at de er samordnet med reformtiltakene.
  • Politidirektoratet og politimestrene må følge opp oppgave- og ressursfordelingen mellom de funksjonelle og geografiske driftsenhetene for å sikre at fordelingen blir hensiktsmessig og i tråd med intensjonene i reformen.
  • Nytenkning og digitalisering er en forutsetning for å nå målene med reformen. Det er viktig å tenke nytt når det gjelder tjenesteinnhold, arbeidsprosesser og kompetansesammensetning.
  • Kommuner og politiet bør bli mer omforent om hvordan de sammen kan møte kriminalitetsutfordringer lokalt. Også mindre kommuner uten eget politi-/lensmanns-kontor må oppleve at de får tilfredsstillende polititjenester.
  • God ledelse og involvering er avgjørende for å lykkes med reformen. De ansatte må tas med i det videre utviklingsarbeidet.
  • Det er fortsatt behov for å bygge felles delingskultur både i de nye politidistriktene og i hele politiet på tvers av politidistrikter. De funksjonelle og de geografiske driftsenhetene må sammen ta et helhetlig ansvar for politidistriktet.

Som vedlegg legges også ut Retrievers medieanalyse av nærpolitireformen 2018.

Kontakt