481 000

ansatte i kommunal virksomhet, 166 500 ansatte i staten

Difi presenterer i hovedsak tall om statsansatte. Vi har laget denne figuren for å vise hvor mange som er ansatt i de ulike delene av forvaltningen, herunder kommunal- og fylkeskommunal virksomhet (omtrent 526 000 ansatte), helseforetakene (omtrent 122 000 ansatte) og statsforvaltningen (omtrent 166 500 ansatte).

Difi definerer staten etter virksomhetenes tilknytningsform til den utøvende statsmakt. Virksomheter som juridisk sett er en del av staten regnes som en statlig virksomhet. SSB legger en økonomisk definisjon til grunn etter reglene i ESA 2010 (European system of accounts). Det medfører at ansatte i helseforetakene regnes som statsansatte. Juridisk sett har helseforetakene status som eget rettssubjekt, derfor holder Difi ansatte i helseforetakene utenfor statistikken om ansatte i staten. Vi tar heller ikke med ansatte i statsaksjeselskap, statsforetak eller statlige virksomheter som er endret til stiftelser. I figuren over er ansatte i helseforetakene skilt ut som en egen kategori.

Kilde:

SSBs lønnsstatistikk og statistikk for sysselsetting, registerbasert, 2016, 4. kvartal.

Statens lønnsstatistikk, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Dataene rapporteres inn via a-ordningen og overføres til KMD fra Statistisk sentralbyrå. Statens lønnsstatistikk er en anonymisert oversikt over antall ansatte i staten. De fleste statsansatte er tilsluttet hovedtariffavtalen, men i tillegg kommer toppledere og dommere på egne kontrakter, ansatte lønnet etter overenskomst og timelønte. Merk at Statens lønnsstatistikk ikke omfatter ansatte i helseforetak, statsaksjeselskap, statsforetak eller stiftelser.

Forvaltningsdatabasen, Norsk senter for forskningsdata (NSD).

Neste oppdatering: Februar 2018.

166 500

ansatte i staten

Figuren viser utviklingen i antall statsansatte fra 1980-2016. Antallet statsansatte er redusert fra ca. 184 000 i 1980 til omtrent 166 500 i 2016.  

Det store fallet i antall statsansatte i år 2000, skyldes at NSB, Telenor m.fl. ble omgjort til selskaper etter reformene på 90-tallet, noe som førte til at de ansatte ikke lenger hadde staten som arbeidsgiver.

Andelen statsansatte av sysselsatte i Norge har ligget jevnt på rundt 6 prosent fra 2000 frem til 2016.

Kilde:

Statens lønnsstatistikk, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Dataene rapporteres inn via a-ordningen og overføres til KMD fra Statistisk sentralbyrå. Statens lønnsstatistikk er en anonymisert oversikt over antall ansatte i staten. De fleste statsansatte er tilsluttet hovedtariffavtalen, men i tillegg kommer toppledere og dommere på egne kontrakter, ansatte lønnet etter overenskomst og timelønte. Merk at Statens lønnsstatistikk ikke omfatter ansatte i helseforetak, statsaksjeselskap, statsforetak eller stiftelser.

Forvaltningsdatabasen, Norsk senter for forskningsdata (NSD).

Neste oppdatering: Februar 2018.

21 800

av de statsansatte jobber i departementene og direktoratenes sentralenheter

Denne figuren viser at ca. 21 800 er ansatt i departementene og direktoratene (uten ytre etat), det vi kan kalle for sentral statsforvaltning. Omtrent 4 600 er ansatt i departementene og omtrent 17 200 i direktoratene.   

Difi har definert hvilke virksomheter vi regner som direktorater, se Difi-rapport 2013:11 Merverdi eller unødig omvei. Denne rapporten handler om direktoratenes rolle i gjennomføringen av nasjonal politikk. Ut fra denne definisjonen kan 63 virksomheter regnes som direktorater og som del av sentralforvaltningen.

For en analyse av utviklingen i antall ansatte i departementene og direktoratene i perioden 2009-2015, se Difi-notat 2016:4 Utviklingen i antall ansatte i sentral statsforvaltning. En lignende  undersøkelse ble gjennomført vinteren 2017, se nyhetsartikkel her.

*Tallene fra 1994 til 2008 er hentet fra Statens sentrale tjenestemannsregister sine mars-tellinger. Tallene fra 2009 til 2015 er basert på Statens lønnsstatistikk sine oktober-tellinger, og er videre kvalitetssikret og justert av hvert enkelt departement og direktorat i en undersøkelse gjort av Difi 2017.

Kilde:

Statens lønnsstatistikk, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Dataene rapporteres inn via a-ordningen og overføres til KMD fra Statistisk sentralbyrå. Statens lønnsstatistikk er en anonymisert oversikt over antall ansatte i staten. De fleste statsansatte er tilsluttet hovedtariffavtalen, men i tillegg kommer toppledere og dommere på egne kontrakter, ansatte lønnet etter overenskomst og timelønte. Merk at Statens lønnsstatistikk ikke omfatter ansatte i helseforetak, statsaksjeselskap, statsforetak eller stiftelser.

Difi-notat 2016:4 Utviklingen i antall ansatte i sentral statsforvaltning. En kartlegging av årsaker. I utarbeidelsen av dette notatet har Difi basert seg på Statens lønnsstatistikk sine oktober-tellinger for 2009-2015. Hvert departement og direktorat har kvalitetssikret antall ansatte slik det er registrert i Statens lønnsstatistikk, og justert i de tilfeller der tall herfra var upresise.

Forvaltningsdatabasen, Norsk senter for forskningsdata (NSD).

Neste oppdatering: Februar 2018

1,5 %

gjennomsnittlig årlig vekst i antallet ansatte i departementene og direktoratene fra 2009-2015

Difi har nylig gjennomført en kartlegging av utviklingen i antall ansatte i sentral statsforvaltning fra 2009-2015. Tallene i figuren er hentet herfra og viser den årlige utviklingen i antall ansatte i perioden 2009-2015, fordelt på departementene, direktoratene* og direktoratenes ytre etater. Vi viser veksten både justert og ikke justert for omorganiseringer, fordi omorganiseringer og oppgaveflyttinger ikke representerer en reell vekst i antall ansatte i statsforvaltningen.

Direktoratene har hatt størst vekst

I direktoratene var veksten i prosent justert for omorganiseringer størst i 2012 med 2,6 % og lavest i 2014 med 1,3 %. Departementene har hatt lavest vekst og en nedgang i både 2011 (-0,7 %), 2014 (-0,1 %) og 2015 (-0,4 %).

Ser vi på veksten i hele perioden, har antall ansatte i departementene og direktoratene økt med om lag 3 100. Justerer vi for omorganiseringer, så er økningen på om lag 1 800. Om lag 1 300 av veksten i antall ansatte i departementene og direktoratene skyldes altså omorganiseringer.

Årsaker til vekst

Kartleggingen viste at nye og endrede oppgaver, og endret arbeidsmengde, er viktige årsaker til at det ansettes flere i departementene og direktoratene, mens effektiviseringstiltak bidrar til å redusere antall ansatte. Les mer om tallene i vårt notat om kartleggingen: Difi-notat 2016:4 Utviklingen i antall ansatte i sentral statsforvaltning.

*Hvilke virksomheter vi regner som direktorater er definert i Difi-rapport 2013:11 Merverdi eller unødig omvei. 

Kilde:

Statens lønnsstatistikk, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Dataene rapporteres inn via a-ordningen og overføres til KMD fra Statistisk sentralbyrå. Statens lønnsstatistikk er en anonymisert oversikt over antall ansatte i staten. De fleste statsansatte er tilsluttet hovedtariffavtalen, men i tillegg kommer toppledere og dommere på egne kontrakter, ansatte lønnet etter overenskomst og timelønte. Merk at Statens lønnsstatistikk ikke omfatter ansatte i helseforetak, statsaksjeselskap, statsforetak eller stiftelser.

Difi-notat 2016:4 Utviklingen i antall ansatte i sentral statsforvaltning

Neste oppdatering: Mars 2017

45 800

ansatte i Kunnskapsdepartementet med underliggende virksomheter

Denne figuren viser ansatte i departementene og i deres underliggende virksomheter. Kunnskapsdepartementet med underliggende virksomheter er det største departementsområdet med omtrent 45 800 ansatte. Forsvaret er den største enkeltvirksomheten med omtrent 18 000 ansatte, Politietaten nest størst med omlag 17 300 og tredje størst er NAV med 14 300 ansatte. Merk at helseforetakene ikke er med i disse tallene. Summen av ansatte i departementene er her noe høyere enn i andre oversikter da Utenriksdepartements ytre etat (600) her regnes sammen med departementet (850). 

Kilde:

Statens lønnsstatistikk, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Dataene rapporteres inn via a-ordningen og overføres til KMD fra Statistisk sentralbyrå. Statens lønnsstatistikk er en anonymisert oversikt over antall ansatte i staten. De fleste statsansatte er tilsluttet hovedtariffavtalen, men i tillegg kommer toppledere og dommere på egne kontrakter, ansatte lønnet etter overenskomst og timelønte. Merk at Statens lønnsstatistikk ikke omfatter ansatte i helseforetak, statsaksjeselskap, statsforetak eller stiftelser.

Neste oppdatering: Februar 2018.

49 000

statsansatte i Oslo, 2 000 i Aust-Agder

Denne figuren gjør det mulig å se tall om ansatte i staten på fylkes- og kommunenivå. Videre viser oversikten antall ansatte i hver virksomhet i hvert fylke eller kommune. Høyest antall statsansatte er det i Oslo (49 000) og lavest antall finner vi i Aust-Agder (2 000).

Statens lønnsstatistikk er i utgangspunktet ikke tilrettelagt for å si noe om fordelingen av arbeidsplasser i fylker og kommuner. Det vil medføre at det for enkelte virksomheter, som for eksempel Forsvaret og Utenrikstjenesten, ikke er oppgitt fylke og kommune.

Kilde:

Statens lønnsstatistikk, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Dataene rapporteres inn via a-ordningen og overføres til KMD fra Statistisk sentralbyrå. Statens lønnsstatistikk er en anonymisert oversikt over antall ansatte i staten. De fleste statsansatte er tilsluttet hovedtariffavtalen, men i tillegg kommer toppledere og dommere på egne kontrakter, ansatte lønnet etter overenskomst og timelønte. Merk at Statens lønnsstatistikk ikke omfatter ansatte i helseforetak, statsaksjeselskap, statsforetak eller stiftelser.

Neste oppdatering:

Februar 2018.

1 av 4

statsansatte er mellom 40 og 49 år

Venstre side i figuren viser aldersfordelingen for alle departementsområdene samlet sett. På høyre side kan du selv velge og se aldersfordelingen på hvert enkelt departementsområde. Omtrent 27 % av alle statsansatte er i aldersgruppen 40-49 år. Merk at et departementsområde inneholder tall for både overordnet departement og underliggende virksomheter.

Kilde:

Statens lønnsstatistikk, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Dataene rapporteres inn via a-ordningen og overføres til KMD fra Statistisk sentralbyrå. Statens lønnsstatistikk er en anonymisert oversikt over antall ansatte i staten. De fleste statsansatte er tilsluttet hovedtariffavtalen, men i tillegg kommer toppledere og dommere på egne kontrakter, ansatte lønnet etter overenskomst og timelønte. Merk at Statens lønnsstatistikk ikke omfatter ansatte i helseforetak, statsaksjeselskap, statsforetak eller stiftelser.

Neste oppdatering: Februar 2018.

4 600

flere menn enn kvinner som jobber i staten

I denne figuren kan du velge å se på antall statsansatte fordelt etter kjønn, heltid og deltid.

I år 2000 jobbet det omtrent 20 000 flere menn enn kvinner i staten. Differansen er redusert til omtrent 5 600 i 2015 og 4 600 i 2016 (omtrent 81 200 kvinner og 85 800 menn.

Det er flere kvinner enn menn som jobber deltid, og flere menn enn kvinner som jobber heltid. Trenden fra 2000-2016 er at disse forskjellene reduseres.

Kilde:

Statens lønnsstatistikk, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Dataene rapporteres inn via a-ordningen og overføres til KMD fra Statistisk sentralbyrå. Statens lønnsstatistikk er en anonymisert oversikt over antall ansatte i staten. De fleste statsansatte er tilsluttet hovedtariffavtalen, men i tillegg kommer toppledere og dommere på egne kontrakter, ansatte lønnet etter overenskomst og timelønte. Merk at Statens lønnsstatistikk ikke omfatter ansatte i helseforetak, statsaksjeselskap, statsforetak eller stiftelser.

Forvaltningsdatabasen, Norsk senter for forskningsdata (NSD).

Neste oppdatering: Februar 2018.

21 %

nedgang i antall statsansatte i spredtbygde områder fra 2010-2015

I denne figuren viser vi utviklingen i antall statlige arbeidsplasser i ulike bo- og arbeidsmarkedsregioner. Merk at tallene ikke referer til hvor de ansatte er bosatt, men hvor de statlige arbeidsplassene er lokalisert.

Figuren illustrerer at det er tilbakegang i antall statsansatte i tettstedsregioner (-4 %) 2010-2015, mens det i perioden fra 2006-2010 var en fremgang på 8 %. I spredtbygde områder har det vært et fall i perioden 2006-2010 på 4 % og 2010-2015 på 21 %.

Småbyregioner har vekst i antall statsansatte i begge perioder (10 %, 2006-2010 og 1 %, 2010-2015). Mellomstore byregioner har også en vekst på henholdsvis 18 % og 8 %, og i storbyregioner har veksten vært på 14 % og 7 %.

Vi benytter følgende regiontypeinndelinger (bo- og arbeidsmarkedsregioner/BA-sentralitet)

  • Storbyregioner: regioner med senter med flere enn 50 000 innbyggere
  • Mellomstore byregioner: regioner med senter mellom 15 000 og 50 000 innbyggere
  • Småbyregioner: regioner med senter mellom 5 000 og 15 000 innbyggere
  • Tettstedsregioner: regioner med senter mellom 1 000 og 5 000 innbyggere
  • Spredtbygde strøk: regioner med senter under 1000 innbyggere

Se NIBR-rapport 2002:20 som er lagt til grunn for inndeling i bo- og arbeidsmarkedsregioner 2006-2010 og NIBR-rapport 2013:1 for inndelinger 2010-2015. Se også Difi-rapport 2012:6 for klassifisering av kommunene og et tilbakeblikk før 2006.

I og med at forsvaret som statlig arbeidsgiver bidrar til betydelig sysselsetting utenfor storbyene representerer dette en viktig feilkilde. Om lag 19 000 av statens 161 000 ansatte jobbet i 2015 uten oppgitt tjenestested

Statens sentrale tjenestemannsregister (SST) er i utgangspunktet ikke tilrettelagt for å si noe om fordelingen av arbeidsplasser i fylker og kommuner. Det vil medføre at det for enkelte virksomheter, som for eksempel Forsvaret og Utenrikstjenesten, ikke er oppgitt fylke og kommune.

Kilde:

Statens lønnsstatistikk, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Dataene rapporteres inn via a-ordningen og overføres til KMD fra Statistisk sentralbyrå. Statens lønnsstatistikk er en anonymisert oversikt over antall ansatte i staten. De fleste statsansatte er tilsluttet hovedtariffavtalen, men i tillegg kommer toppledere og dommere på egne kontrakter, ansatte lønnet etter overenskomst og timelønte. Merk at Statens lønnsstatistikk ikke omfatter ansatte i helseforetak, statsaksjeselskap, statsforetak eller stiftelser.

Forvaltningsdatabasen, Norsk senter for forskningsdata (NSD).

Neste oppdatering: Ikke besluttet

14

ansatte per leder i staten i 2015 (11 000 ledere og 156 000 ansatte uten lederfunksjon)

Denne figuren viser antallet ansatte per leder i staten for 2016. Det er 14 ansatte per leder i snitt. Flest ansatte per leder finner vi i Forsvarsdepartementet (29 ansatte per leder), og færrest i Utenriksdepartementet (2 ansatte per leder).

For å se på forholdet mellom antall ledere og ansatte, benytter vi Standard for yrkesklassifisering (STYRK-kode). Hvilken yrkeskode en stilling skal ha, bestemmes av arbeidsoppgavene. Det vil si at yrkeskoden skal tilsvare konkrete arbeidsoppgaver, og ikke utdanning hos den enkelte, type ansettelsesforhold, kontrakt, lønn, bransje eller lignende. Hovedregelen er at ansatte som utfører samme arbeidsoppgaver også skal ha samme yrkeskode. Derfor kan vi bruke yrkeskodene til å definere hvem som er ledere i funksjon, og ikke bare i tittel. Det er imidlertid opp til de enkelte virksomhetene å definere hvem som har funksjonen leder når de rapporterer inn yrkeskoder gjennom a-ordningen. Vi har sett tegn på at det er noen virksomheter som har forbedringspotensial når det gjelder bruken av yrkeskoder, og forventer at dette blir bedre når virksomhetene får mer erfaring med bruk av yrkeskodene.

I virksomhetene under Forsvarsdepartementet er det mange som har militære yrker, og militære yrkeskoder. Disse kan derfor være ledere uten at det dukker opp i denne statistikken. Så for virksomhetene under Forsvarsdepartementet er antallet faktiske ledere høyere enn det antallet vi viser frem her.

Kilde:

Statens lønnsstatistikk, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Dataene rapporteres inn via a-ordningen og overføres til KMD fra Statistisk sentralbyrå. Statens lønnsstatistikk er en anonymisert oversikt over antall ansatte i staten. De fleste statsansatte er tilsluttet hovedtariffavtalen, men i tillegg kommer toppledere og dommere på egne kontrakter, ansatte lønnet etter overenskomst og timelønte. Merk at Statens lønnsstatistikk ikke omfatter ansatte i helseforetak, statsaksjeselskap, statsforetak eller stiftelser.

Neste oppdatering: Februar 2018.

 

49 %

av de statsansatte er kvinner

Denne figuren viser at 49 % av de statsansatte er kvinner i 2016. Andelen kvinner varierer fra 69 % i departementsområdet arbeid- og sosial til 19 % i forsvar. Merk at et departementsområde består av både overordnet departement og underliggende virksomheter.

Kilde:

Statens lønnsstatistikk, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Dataene rapporteres inn via a-ordningen og overføres til KMD fra Statistisk sentralbyrå. Statens lønnsstatistikk er en anonymisert oversikt over antall ansatte i staten. De fleste statsansatte er tilsluttet hovedtariffavtalen, men i tillegg kommer toppledere og dommere på egne kontrakter, ansatte lønnet etter overenskomst og timelønte. Merk at Statens lønnsstatistikk ikke omfatter ansatte i helseforetak, statsaksjeselskap, statsforetak eller stiftelser.

Neste oppdatering:

Februar 2018.

 

78

i gjennomsnittsskår om statsansatte blir faglig utfordret i sitt arbeid

I Difis normering av gjennomsnittsskår har vi definert verdier opp til 50 som lav/nøytral, 51–69 som middels, 70–80 som høy og 81–100 som svært høy.  

Disse utvalgte resultatene fra medarbeiderundersøkelsen i staten 2016 viser ansattes tilfredshet med ulike forhold på sin arbeidsplass. Statsansatte er jevnt over godt fornøyd med jobben sin. På så godt som alle områder hvor vi har målt utvikling over tid er de satsansatte mer fornøyd i dag enn tidligere.

Se alle resultater fra medarbeiderundersøkelsen i staten 2016 

Kilde: Medarbeiderundersøkelsen i staten, 2016, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).
Neste oppdatering: Juni 2019

Statens lønnsstatistikk gir en anonymisert oversikt over antall ansatte i staten. De fleste statsansatte er tilsluttet hovedtariffavtalen, men i tillegg kommer toppledere og dommere på egne kontrakter, ansatte lønnet etter overenskomst og timelønte. Merk at statistikken ikke omfatter ansatte i helseforetak, statsaksjeselskap, statsforetak eller stiftelser.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), ved Arbeidsgiverpolitisk avdeling, er ansvarlig for Statens lønnsstatistikk. Dataene rapporteres inn via a-ordningen og overføres til KMD fra Statistisk sentralbyrå (SSB). 

Difi publiserer data fra Statens lønnsstatistikk for å formidle kunnskap om utviklingen av antall ansatte i staten. Difi oppdaterer tall fra Statens lønnsstatistikk én gang i året.

Kilde Statens lønnsstatistikk, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD)
Emne Ansatte i staten, organisering av staten
Neste publisering Mars 2018
Ansvarlig avdeling i Difi Avdeling for ledelse og organisering

Kontakt

Fant du det du lette etter?

* er obligatoriske felter som du må fylle ut for å sende skjemaet. Hvis du har et spørsmål du ønsker svar på, vennligst se www.difi.no/om-difi/kontakt-oss

Fant du det du lette etter?
*