Digitalisering

Nedenfor finner du all statistikk om digitalisering, men du kan også se på undersider der statistikken er kategorisert i noen utvalgte tema. 

Velg tema: 

All statistikk:

1 582 975

innbyggere har digital postkasse (oppdateres ukentlig)

Nøkkeltallet om antall innbyggere med digital postkasse oppdateres ukentlig. Figuren under oppdateres med månedstall.

Figuren viser antall innbyggere som har opprettet en digital postkasse, fra og med januar 2015.

En digital postkasse er en sikker løsning der innbygger mottar og oppbevarer viktig post, som for eksempel vedtak, helseopplysninger eller annen sensitiv informasjon. 

Kilde:Trafikkdata for digital postkasse for innbygger, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)
Neste oppdatering:Figur: 20. mai 2017   Nøkkeltall: Ukentlig

Denne figuren viser andel innbyggere over 15 år som har opprettet en digital postkasse i hver enkelt kommune. Figuren viser også andel innbyggere over 15 år som har valgt å reservere seg mot digital kommunikasjon med offentlig sektor.

Bærum kommune i Akershus er den kommunen med størst andel registrerte postkasser, her har 45,2 prosent av innbyggerne over 15 år opprettet en digital postkasse. Kommunen med lavest andel er Hattfjelldal kommune i Nordland hvor 16,8 prosent av innbyggerne over 15 år har en digital postkasse.

Ser vi på fylkene er det Oslo som har den høyeste andelen registrerte postkasser på 42,3 prosent, deretter kommer Akershus med 41,7 prosent. Sogn og Fjordane er det fylket med lavest andel registrerte postkasser, her har 29 prosent av innbyggerne over 15 år opprettet en digital postkasse.   

Nedenfor er en tabell hvor du kan sammenlike ulike kommuner med hverandre.  

Kilde:

Trafikkdata for digital postkasse for innbygger, 1. april 2017, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

Folkemengde, etter kjønn og ettårig alder. 1. januar (K), Statistisk sentralbyrå (SSB)

Neste oppdatering:5. Mai 2017

30-65 år

aldersspennet der den største andelen av innbyggerne har opprettet en digital postkasse

Figuren viser innbyggere med en digital postkasse fordelt på alder og kjønn. Det er en større andel av menn enn kvinner som har valgt å opprette en digital postkasse. I aldersspennet 30-55 år er det rundt 5 prosent flere menn enn kvinner som har valgt digital post. 

Kilde:

Kontakt- og reservasjonsregisteret (KRR), april 2016, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). KRR er et register over innbyggernes digitale kontaktinformasjon (e-post, mobilnummer og digital postkasse) og status om reservasjon.  

Folkemengde etter kjønn og alder, Statistisk sentralbyrå (SSB).

Neste oppdatering:

-

406

virksomheter sender digital post (oppdateres ukentlig)

Nøkkeltallet om antall virksomheter som sender digital post oppdateres ukentlig. Figuren under oppdateres med månedstall.

Figuren viser antall virksomheter som sender digital post til innbyggerne, fra og med januar 2015. 

Kilde:Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)/Postkasseleverandørene Digipost og e-Boks
Neste oppdatering:Figur: 20. mai 2017   Nøkkeltall: Ukentlig

4,25 MILL

sendte brev til digitale postkasser i 2016

Figuren viser antall sendte brev til digitale postkasser, per måned fra og med januar 2015. 

Kilde:

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)/Postkasseleverandørene Digipost og e-Boks

Neste oppdatering:20. mai 2017

90,6 mill

innlogginger i ID-porten i 2016

ID-porten er en felles innloggingsløsning til offentlige tjenester på internett. Ved innlogging brukes elektronisk ID som MinID og BankID. 

Kilde:Trafikkdata fra ID-porten, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)
Neste oppdatering:20. mai 2017

25

nye tjenester i iD-porten per måned i gjennomsnitt i 2016

Denne figuren viser utviklingen i antall tjenester og kunder i ID-porten, per måned fra og med januar 2012.

Kunder i ID-porten er virksomheter som har valgt å ta i bruk ID-porten som påloggingsløsning til én eller flere av sine digitale tjenester.

Kilde:

Trafikkdata i ID-porten, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

Neste oppdatering:20. mai 2017

484

virksomheter bruker kontakt- og reservasjonsregisteret

Figuren viser antall virksomheter som bruker registeret som gir tilgang til innbyggernes digitale kontaktinformasjon. 

Kilde:Kontakt- og reservasjonsregisteret (KRR), november 2016, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). KRR er et register over innbyggernes digitale kontaktinformasjon (e-post, mobilnummer og digital post) og reservasjon.
Neste oppdatering:20. mai 2017

9 av 10

innbyggere over 15 år har registrert seg i kontakt- og reservasjonsregisteret

Figuren viser andel av befolkningen som har registrert seg i kontakt- og resverasjonsregisteret, per mai 2015. 
 

Kilde:

Kontakt- og reservasjonsregisteret (KRR), mai 2015, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). KRR er et register over innbyggernes digitale kontaktinformasjon (e-post, mobilnummer og digital postkasse) og status om reservasjon.

Folkemengde etter kjønn og alder, januar 2015, Statistisk sentralbyrå (SSB).

Neste oppdatering: -

40 %

av innbyggere over 60 år mangler i kontakt- og reservasjonsregisteret

Figuren viser andelen av befolkningen som ikke har registrert seg i kontakt- og reservasjonsregisteret, fordelt på kvinner og menn. Disse har heller ikke reservert seg mot digital kommunikasjon med det offentlige. 

Kilde:

Kontakt- og reservasjonsregisteret (KRR), mai 2015, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). KRR er et register over innbyggernes digitale kontaktinformasjon (e-post, mobilnummer og digital postkasse) og status om reservasjon.

Folkemengde etter kjønn og alder, januar 2015, Statistisk sentralbyrå (SSB).

Neste oppdatering: -

8 %

av 70-åringer har valgt å reservere seg mot digital kommunikasjon med det offentlige

Figuren viser andel av innbyggerne som har valgt å reservere seg mot digital kommunikasjon med det offentlige, fordelt på alder og kjønn.  

Kilde: 

Kontakt- og reservasjonsregisteret (KRR), april 2016, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). KRR er et register over innbyggernes digitale kontaktinformasjon (e-post, mobilnummer og digital post) og reservasjon.  

Folkemengde etter kjønn og alder, januar 2016, Statistisk sentralbyrå (SSB).

Neste oppdatering:  -

88 %

måtte en tjeneste ha for å få seks stjerner i Difis Kvalitet på nett

 

Om undersøkelsen

Kvalitet på nett og digitale tjenester er Difis vurdering og rangering av offentlige digitale løsninger. Vurderingene er basert på et gitt kriteriesett.

Kriteriesettet består av 33 kriterier fordelt på 6 kategorier. Kriteriene kommer fra anerkjente standarder og retningslinjer, beste praksis og politiske føringer på området. Kriteriesettet retter seg mot både nettsteder og tjenester, og ser på dette som en helhet.

Kilde: Kvalitet på nett 2016, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)
Neste oppdatering: -

54 %

poengskår for næringsgruppen "offentlig tjenesteyting" i statusmåling for universell utforming

Høsten 2014 utførte tilsyn for universell utforming av IKT en statusmåling blant 300 virksomheter i ulike næringsgrupper, i både privat og offentlig sektor. I figuren vises resultat fra målingen, som samlet prosentvis poengskår fordelt på næringsgruppene.

Les mer om statusmålingen i rapporten Digitale barrierar på norske nettstader 

Om tilsynet

Tilsynet for universell utforming i Difi arbeider med informasjon, veiledning, håndhevelse og videreutvikling av forskriften. Tilsynet bygger også opp et kunnskapsgrunnlag for tilsynsvirksomheten. 

Kilde: Statusmåling 2014, Tilsynet for universell utfoming, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)
Neste oppdatering: -

88 %

av Altinn brukerne opplever at løsningen er stabil og tilgjengelig.

Figuren viser hvordan brukerne av Altinn opplever løsningen. Vi ser at fra 2013 til 2015 var det en økning i brukere som opplever løsningen som stabil og tilgjengelig når den trengs. 

Kilde: Brønnøysundregisternes årsrapport 2015
Neste oppdatering: Våren 2017                                                                                                                                                                                                      

 

86 %

av registreringene i Foretaksregisteret blir gjort elektronisk.

Figuren viser hvor stor andel av registreringene i hhv. Enhetsregisteret og Foretaksregisteret som blir gjort elektronisk. Vi ser at siden 2010 har andelen elektroniske registreringen i begge registrene økt fra i underkant av 50 prosent til over 80 prosent. 

Kilde: Brønnøysundregistrenes årsrapport 2015
Neste oppdatering: Våren 2017                                                                                                                                        

 

0,67

poeng av 1 mulige er Norges skår på DESI.

Figuren viser Norges resultat på DESI (Digital Economy and Society Index) sammenlignet med gjennomsnittet i Europa fra 2014. Det er mulig å legge til flere land for å sammenligne. 

Indeksen har fem dimensjoner:

  • Connectivity:  Bredbånd, utbredelse og kvalitet
  • Human capital: Digitale ferdigheter for brukere
  • Use of internet: Faktisk bruk av nettet, fra spill til online shopping og banktjenester
  • Integration of digital technology: virksomhetenes tilbud om og bruk av digitale tjenester
  • Digital public services: Tilbud av eGov-tjenester
Kilde: The Digital Economy and Society Index
Neste oppdatering:

 

70 000

besøk på data.norge.no i 2016.

Figuren viser at bruken av data.norge.no er stigende. Siden 2011 har antall sidevisninger økt fra i overkant av 10 000 til 70 000 i 2016.

Kilde: Difi                                                   
Neste oppdatering: Januar 2018

 

6700

åpne datasett per januar 2017.

Figuren viser utviklingen i antall offentlige datasett registrert på data.norge.no siden 2013. I 2013 var det 1301 offentlige datasett, per 1. jaunar 2017 er tallet 6700. Den store økningen iløpet av 2016 henger sammen med at SSB lanserte et nytt API der alle 5000 tabellene i statistikkbanken ble tilgjengelige. 

Når det gjelder åpne data blir Norge rangert på 10 plass på Global Open Data Index i 2015. Du kan lese mer om indeksen her

Kilde: Difi (web-statistikk fra data.norge.no), Global Open Data Index 2015
Neste oppdatering: Figur og nøkkeltall januar 2018, Lansering av Global Open Data Index 2016 er ikke bestemt enda.  

9 av 10

internettbrukere sender og/eller mottar e-post.

Figuren viser at 90 prosent av de som bruker internett, sender eller mottar e-post. Det er mulig å velge flere kategorier i figuren, for å se hvilke tjenester norske innbyggere benytter seg av på internett. 

Kilde: Bruk av IKT i husholdningene 2016 - SSB 
Neste oppdatering: Andre halvår 2017 

 

37 %

av de som bruker internett netthandlet fra EU-land i 2016.

Figuren viser at det er en stigning i andel internettbrukere som netthandler fra EU-land. I 2016 netthandlet 37,2 prosent av internettbrukere fra EU-land, dette er en økning på 5 prosent fra 2015. 

Det er mulig å legge til flere land i figuren for sammenligning. 

Kilde:Digital Agenda Scoreboard key indicators
Neste oppdatering:Første halvår 2018

 

84 %

av internettbrukere var i kontakt med offentlig myndighet på internett i 2016.

Figuren viser at de som bruker internett i økende grad også bruker denne kanalen til kontakt med offentlige myndigheter. For 2016 var andelen som hadde brukt internett til kontakt med offentlig myndighet de siste 12 månedene på 84,7 prosent. 

Kilde:Digital Agenda Scoreboard key indicators
Neste oppdatering:Første halvår 2018

 

95,6 %

av husholdninger med lav inntekt har tilgang til internett.

Figuren viser en stigning i andelen av husholdninger med lav inntekt som har tilgang til internett. 95,6 prosent av husholdningene med lav inntekt hadde tilgang til internett i 2016. Dette er langt over det europeiske gjennomsnittet der 67 prosent av husholdningene med lav inntekt har tilgang til internett. 

Det er mulig å legge til flere land i figuren for å sammenligne. 

Kilde:Digital Agenda Scoreboard key indicators 
Neste oppdatering:Første halvår 2018

 

1,6 %

av innbyggerne i Norge har aldri brukt internett.

Figuren viser at andel innbyggere i Norge som aldri har brukt internett har stabilisert seg rundt 1,5 prosent. Etter en langvarig positiv utvikling siden 2006. Figuren viser også at Norge ligger mye bedre ann en gjennomsnittet i Europa på dette området. 

Det er mulig å legge til flere europeiske land i figuren for sammenligning. 

Digital Agenda Scoreboard viser også at 74,8 prosent av alle innbyggere i Norge har basis eller mer enn basis ferdigheter når det kommer til bruk av IKT. 

Kilde:Digital Agenda Scoreboard key indicators 
Neste oppdatering:Første halvår 2018

 

86 %

av statlige virksomheter bruker sosiale medier.

Figuren viser statlige virksomheters bruk av sosiale medier. 86 prosent av statlige virksomheter bruker sosiale medier. Vi ser at nettsamfunn som Facebook eller lignende er den mest brukte kanalen. 

Kilde: Bruk av IKT i staten 2016 - SSB
Neste oppdatering: Første halvår 2017

85 av 100

mulige poeng er Norges skår på brukerorientering

Figuren viser de resultatene for Norge, Danmark, Sverige og gjennomsnittet i Europa på EUs eGovernment Benchmark fra 2016. Det er mulig å endre på kategorier for å se detaljene i resultatene for de ulike landene. 

Kilde: EUs eGovernment Benchmark 2016
Neste oppdatering: Juni 2017

 

Kontakt

Fant du det du lette etter?

* er obligatoriske felter som du må fylle ut for å sende skjemaet. Hvis du har et spørsmål du ønsker svar på, vennligst se www.difi.no/om-difi/kontakt-oss

Fant du det du lette etter?
*