1 972 865

innbyggere har digital postkasse per 08.11.2018

Tall for innbyggere med digital postkasse i boksen over, oppdateres ukentlig. Figuren under oppdateres med månedstall.

Figuren viser antall innbyggere som har opprettet en digital postkasse, fra og med januar 2015.

En digital postkasse er en sikker løsning der innbygger mottar og oppbevarer viktig post, som for eksempel vedtak, helseopplysninger eller annen sensitiv informasjon. 

Kilde:Trafikkdata for digital postkasse for innbygger, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)
Neste oppdatering:Figur: 20. i påfølgende måned  

Denne figuren viser andel innbyggere over 15 år som har opprettet en digital postkasse i hver enkelt kommune. Figuren viser også andel innbyggere over 15 år som har valgt å reservere seg mot digital kommunikasjon med offentlig sektor.

Ås kommune i Akershus er den kommunen med størst andel registrerte postkasser, her har 54,2 prosent av innbyggerne over 15 år opprettet en digital postkasse. Det er nå totalt 10 kommuner som har passert 50% innbyggere med digital postkasse.  Kommunen med lavest andel er Hattfjelldal kommune i Nordland hvor 22,4 prosent av innbyggerne over 15 år har en digital postkasse.

Ser vi på fylkene er det Oslo som har den høyeste andelen registrerte postkasser på 50,0 prosent, deretter kommer Akershus med 49,6 prosent. Sogn og Fjordane er det fylket med lavest andel registrerte postkasser, her har 36,5 prosent av innbyggerne over 15 år opprettet en digital postkasse.   

Nedenfor er en tabell hvor du kan sammenlike ulike kommuner med hverandre.  

Kilde:

Trafikkdata for digital postkasse for innbygger, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

Folkemengde, etter kjønn og ettårig alder. 1. januar (K), Statistisk sentralbyrå (SSB)

Neste oppdatering:oktober 2018

561

virksomheter sender digital post per 08.11.2018

Tall for virksomheter som sender digital post i boksen over, oppdateres ukentlig. Figuren under oppdateres med månedstall.

Figuren viser antall virksomheter som sender digital post til innbyggerne, fra og med januar 2015. 

Kilde:Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)/Postkasseleverandørene Digipost og e-Boks
Neste oppdatering:Figur: 20. i påfølgende måned   

707 343

sendte brev til digitale postkasser i august 2018

Figuren viser antall sendte brev til digitale postkasser, per måned fra og med januar 2015. 

Kilde:

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)/Postkasseleverandørene Digipost og e-Boks

Neste oppdatering:20. i påfølgende måned

Denne figuren viser utviklingen i antall tjenester og kunder i ID-porten, per måned fra og med januar 2012.

Kunder i ID-porten er virksomheter som bruker ID-porten som påloggingsløsning til én eller flere av sine digitale tjenester. ID-porten tilbyr innlogging med e-ID på mellomhøyt sikkerhetsnivå (nivå 3) og høyeste sikkerhetsnivå (nivå 4). Tjenester på nivå 4 er mer avanserte tjenster som for eksempel innebærer mer personsensitive data. 

Kilde:

Trafikkdata i ID-porten, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)

Neste oppdatering:20. i påfølgende måned

734

virksomheter bruker kontakt- og reservasjonsregisteret

Figuren viser antall virksomheter som bruker registeret som gir tilgang til innbyggernes digitale kontaktinformasjon. 

Kilde:Kontakt- og reservasjonsregisteret (KRR), Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). KRR er et register over innbyggernes digitale kontaktinformasjon (e-post, mobilnummer og digital post) og reservasjon.
Neste oppdatering:20. i påfølgende måned

9 av 10

innbyggere over 15 år har registrert seg i kontakt- og reservasjonsregisteret

Figuren viser antall personer som har registrert seg i kontakt- og reservasjonsregisteret samt befolkningstall, per mai 2015. Personer som har registrert seg har enten oppgitt sin digitale kontaktinformasjon (e-post og/eller mobilnummer) eller valgt å reservere seg mot digital kommunikasjon med det offentlige. 
 

Kilde:

Kontakt- og reservasjonsregisteret (KRR), mai 2015, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). KRR er et register over innbyggernes digitale kontaktinformasjon (e-post, mobilnummer og digital postkasse) og status om reservasjon.

Folkemengde etter kjønn og alder, januar 2015, Statistisk sentralbyrå (SSB).

Neste oppdatering:-

Figuren viser andel av innbyggerne som har valgt å reservere seg mot digital kommunikasjon med det offentlige, fordelt på alder og kjønn.  

Kilde: 

Kontakt- og reservasjonsregisteret (KRR), 2017, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). KRR er et register over innbyggernes digitale kontaktinformasjon (e-post, mobilnummer og digital post) og reservasjon.  

Folkemengde etter kjønn og alder, 2017, Statistisk sentralbyrå (SSB).

Neste oppdatering: -

35,3 MILL

transaksjoner ut av Altinn i 2016.

Vi ser her en veldig positiv utvikling i Altinn fra 2014 til i dag. Antall tjenester som tilbys gjennom løsningen øker, og var i 2016 oppe i 646. Bruken av Altinn øker også betydelig, med 3,6 millioner unike brukere i 2016 og 35,3 millioner transaksjoner ut til brukere. I tillegg var det 13,1 millioner transaksjoner inn i løsningen.  

Kilde:Brønnøysundregistrenes årsrapport 2016
Neste oppdatering:Våren 2018                                                                                                                                                                                                      

 

89 %

av registreringene i Foretaksregisteret ble gjort elektronisk i 2016.

I figuren ser vi en markant økning i andelen elektroniske registreringer i både Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. I 2010 var andelen registreringer for begge registrene under 50 prosent, og i utgangen av 2016 ligger andelen elektorniske registreringer på hhv. 88 og 89 prosent. 

Kilde:Brønnøysundsregistrenes årsrapport 2016
Neste oppdatering:Våren 2018                                                                                                                                        

 

85 av 100

mulige poeng er Norges skår på brukerorientering

Figuren viser de resultatene for Norge, Danmark, Sverige og gjennomsnittet i Europa på EUs eGovernment Benchmark fra 2016. Det er mulig å endre på kategorier for å se detaljene i resultatene for de ulike landene. 

Kilde:EUs eGovernment Benchmark 2016
Neste oppdatering:-

 

Figuren viser andelen av testresultatene som er i samsvar med kravene i forskriften fordelt på parti. Figuren viser at Arbeiderpartiet er det partiet som hadde færrest brudd på forskriften, her er 81 prosent av testresultatene i samsvar med kravene i forskriften. Dårligst resultat hadde Kristelig folkeparti med 38 prosent, fulgt av Fremskrittspartiet med 52 prosent og Miljøpartiet de grønne med 57 prosent. 

I statusmålingen ble det gjennomført 1208 observasjoner. Av disse var 64 prosent (779 observasjoner) i samsvar med kravene i forskriften om universell utforming av IKT. 

Kilde:Tilsynet for universell utforming av ikt
Neste oppdatering:-

 

Likestillings- og diskrimineringsloven stiller krav om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (ikt). Formålet med loven er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.

Nettløsninger skal minimum være utformet i samsvar med 35 av 61 suksesskriterium i standarden Retningslinjer for tilgjenglig webinnhold (WCAG) 2.0, jamfør forskrift om universell utforming av ikt-løsninger § 4, for å være universelt utformet.

Tilsynet for universell utforming av ikt gjennomførte tilsyn mot 13 kommuner i 2017. Tilsynet testet temaene koding, navigasjon, presentasjon, skjema, tastaturnavigasjon og tekstalternativ.

Figuren oppsummerer antall brudd på regelverket som ble avdekket gjennom tilsynene mot 13 kommuner i 2017, oppsummert per suksesskriterium i WCAG 2.0. 14 av de 35 lovpålagte suksesskriteriene i WCAG 2.0 ble testet. Dette var

  • 1.1.1 Ikke tekstlig innhold
  • 1.3.1 Informasjon og relasjoner
  • 1.4.1 Bruk av farge
  • 1.4.3 Kontrast
  • 1.4.4 Endring av tekststørrelse
  • 2.1.1 Tastatur
  • 2.4.1 Hoppe over blokker
  • 2.4.2 Sidetitler
  • 2.4.3 Fokusrekkefølge
  • 2.4.4 Formål med lenke
  • 2.4.7 Synlig fokus
  • 3.3.1 Inndatahjelp
  • 4.1.1 Parsing (oppdeling)
  • 4.1.2 Navn, rolle, verdi

Flest avvik ble funnet under temaet presentasjon, med 226 testobjekt som ikke var i samsvar med kravet. 179 av disse avvikene var relatert til suksesskriteriet 1.4.3 Kontrast og 47 av avvikene var knyttet til suksesskriteriet 1.4.4 Endring av tekststørrelse.

Å sikre god presentasjon av nettsiden gjennom god kontrast og mulighet for å endre tekststørrelsen uten tap av innhold på nettsiden er viktig for alle brukere, men kravene skal særlig ivareta svaksynte, fargeblinde, personer med nedsatt håndfunksjon, lese- og skrivevansker, redusert hukommelse, konsentrasjon eller andre kognitive funksjonsutfordringer.

Nest flest avvik ble funnet under temaet koding, med 188 testobjekt som ikke var i samsvar med kravet. 68 av disse avvikene var knyttet til suksesskriteriet 4.1.2 Navn, rolle, verdi, 63 av disse avvikene var knyttet til suksesskriteriet 4.1.1 Parsing (oppdeling) og 57 avvik var knyttet til suksesskriteriet 1.3.1 Informasjon og relasjoner.

Å ha en nettside med riktig koding er særlig viktig for personer som er avhengig av datahjelpemiddel for å få tilgang til informasjon og funksjonalitet på nettløsningene. Dette vil særlig gjelde for blinde eller sterkt svaksynte som bruker skjermleser eller leselist, og for personer med lese- og skrivevansker, eller andre som bruker opplesningsprogram. 

Tredje flest avvik ble funnet under temaet tastaturnavigasjon, med 151 testobjekt som ikke var i samsvar med kravet. 83 av disse avvikene var knyttet til suksesskriteriet 2.4.7 Synlig fokus, 53 avvik var knyttet til suksesskriteriet 2.1.1 Tastatur, 14 avvik var knyttet til suksesskriteriet 2.4.1 Hoppe over blokker og 1 avvik var knyttet til suksesskriteriet 2.4.3 Fokusrekkefølge.

Å ha en nettside som er mulig å navigere på ved bruk av tastatur er viktig for blinde og sterkt synshemmede som bruker skjermleser eller leselist, for svaksynte og personer med motoriske funksjonsnedsettelser, som for eksempel nedsatt håndfunksjon.

Tekstalternativ var temaet hvor det ble avdekket færrest testobjekt som ikke var i samsvar med kravet, med 2 avvik. Begge disse avvikene var knyttet til suksesskriteriet 1.1.1 Ikke tekstlig innhold.

Å ha en nettside med gode tekstalternativ til bilder og illustrasjoner er viktig for at blinde eller sterkt synshemmede som bruker skjermleser eller leselist, får tilgang til innholdet. Også personer med lese- og skrivevansker eller andre kognitive funksjonsnedsettelser kan ha stor nytte av å få lest opp innhold på nettsider.  En tekstlig beskrivelse av komplekse illustrasjoner, som for eksempel et datadiagram, vil også komme alle brukere til gode.

Navigasjon var temaet med nest færrest testobjekt som ikke var i samsvar med kravet, med 11 avvik. 5 avvik var knyttet til suksesskriteriet 2.4.4 Formål med lenke (i kontekst), 4 avvik var knyttet til suksesskriteriet 2.4.2 Sidetitler og 2 avvik var knyttet til 1.4.1 bruk av farge.

Å ha en nettside som er oversiktlig og enkel å navigere i kommer alle brukere til gode. Men kravene er særlig viktig for svaksynte, fargeblinde, personer med nedsatt håndfunksjon, lese- og skrivevansker, redusert hukommelse, konsentrasjon eller andre kognitive funksjonsutfordringer.

Skjema hadde 68 testobjekt som ikke var i samsvar med kravet. Disse avvikene var knyttet til suksesskriteriet 3.3.1. Inndatahjelp. Dette betyr at dersom brukeren har lagt inn uriktig data i et skjemafelt så skal dette oppdages automatisk og brukeren skal bli gjort oppmerksom på at det er lagt inn feil data.

Å ha en nettside med skjemaløsninger som sikrer at korrekt utfylling av skjemafelt er viktig for personer med lese- og skrivevansker, redusert hukommelse, konsentrasjon eller andre kognitive funksjonsutfordringer.

Tilsynsrapportene om den enkelte kommune kan du finne på uu.difi.no/tilsyn/tilsynsrapporter.

For mer informasjon og veiledning om universell utforming av IKT se uu.difi.no.

Tilsynet gjennomførte i 2016 en spørreundersøkelse mot 1200 virksomheter for å blant annet kartlegge bruken av internettsider og mobil applikasjoner (apper). Figuren viser bruk av internettsider og apper hos virksomhetene fordelt på næringsgruppe.

Så godt som alle virksomhetene har internettsider. Unntaket er for banksektoren hvor 98 prosent av virksomhetene har internettsider.

Samlet sett er det 29 prosent av virksomhetene som har apper. Fordelt på hver næringsgruppe er det:

  • 62 prosent av virksomhetene i næringsgruppen bank og forsikring har app
  • 48 prosent av virksomhetene i næringsgruppen media har app
  • 47 prosent av virksomhetene i næringsgruppen varehandel har app
  • 42 prosent av virksomhetene i næringsgruppen energi har app
  • 21 prosent av virksomhetene i næringsgruppen kommune har app
  • 18 prosent av virksomhetene i næringsgruppen reiseliv har app
  • 12 prosent av virksomhetene i næringsgruppen stat har app

Tilsynets rapporter om statistikk og statusmålinger kan du finne på uu.difi.no/tilsyn/statistikk-og-undersokelser.

For mer informasjon og veiledning om universell utforming av IKT se uu.difi.no.

Kontakt

Hjelp oss å bli bedre

Fant du det du lette etter?

Tilbakemeldinger blir ikke besvart. Gå til siden med kontaktinformasjon hvis du trenger hjelp.

* Påkrevd

Hjelp oss å bli bedre
*