500 mrd

Samlede utgifter til innkjøp av varer og tjenester for offentlig sektor

Den første fanen i figuren over viser utviklingen i de samlede utgifter til innkjøp av varer og tjenester for offentlig sektor fordelt på sektor. Den andre fanen viser de samme innkjøpsvolumene fordelt på innkjøpstype. De to siste fanene viser utviklingen i fordelingen av innkjøpsvolum på henholdsvis sektor og innkjøpstype.

SSBs statistikk om offentlige innkjøp omfatter utgifter til varer, tjenester og bruttorealinvesteringer i statlig og kommunal forvaltning, samt tilsvarende innkjøp foretatt av statlig og kommunal forretningsdrift. Innkjøp foretatt av offentlig eide foretak ellers (ASA/AS, SF m.fl) er ikke med i statistikken (se SSBs side om offentlig innkjøp).

Difis innkjøpsstatistikk under baserer seg på statsregnskapet og dekker bare bruttobudsjettert statsforvaltning (med unntak av Forsvaret i 2015). Helsesektoren, statens direkte økonomisk engasjement i oljesektoren, høyskoler og universiteter og andre statlige foretak er ikke tatt med. Difis innkjøpsstatistikk for statsforvaltningen omfatter derfor mellom 20% og 25% av de over 500 milliarder nevnt ovenfor. Mer informasjon om tallgrunnlaget og Difis bearbeidelse av tallene.

Kilde:SSB om offentlig innkjøp 
Neste oppdatering:April 2019

111 mrd

Statsforvaltningens innkjøp i 2016 (eksklusiv helse og høyere utdanning)

 

Her presenterer vi en oversikt over statsforvaltningens innkjøp basert på statsregnskapet. Vi har kategorisert innkjøpsutgiftene etter funksjon.

Bruk fanen til å velge hvordan du vil se på tallene, ut fra kategorier av hva som kjøpes, hvem som kjøper eller når på året det kjøpes. 

Endringer i statistikken fra 2015 til 2016:

  • Forsvaret var ikke med i 2015, men er med i tallene for 2016.
  • Organisasjoner underlagt Den norske kirke er nå utelatt fra både 2015 og 2016.
Kilde:Statsregnskapet (DFØ), bearbeidet av Difi. Beskrivelse av kildedata og Difis bearbeiding.
Neste oppdatering:Oktober 2018

Her kan du sammenligne innkjøpsutgifter mellom organisasjoner. Utgiftene kan normeres for å ta hensyn til f. eks. størrelsen på virksomheten. Du må selv finne normtall og legge disse inn. Legger du inn antall årsverk, får du fram utgiftene i kroner per årsverk.

Velg året du er interessert i og inntil tre virksomheter du vil sammenligne. Finn deretter normeringstallet og legg dette inn for hver av virksomhetene.

Du kan finne årsverk i virksomhetenes årsrapporter.

Kilde:Statsregnskapet (DFØ), bearbeidet av Difi. Beskrivelse av kildedata og Difis bearbeiding.
Neste oppdatering:Oktober 2018

15956

Kunngjøringer på Doffin i 2017

Den første fanen i figuren over viser utviklingen i antall kunngjøringer i Doffin fordelt på terskelverdi per år. Den andre fanen viser de samme kunngjøringene siste tolv måneder. De to siste fanene viser veksten i antall kunngjøringer per år og per tolv måneder. Kunngjøringer og terskelverdier kan du lese mer om på Nærings- og fiskeridepartementets hjemmesider.

Statistikken er hentet fra Doffin. Doffin er den nasjonale kunngjøringsdatabasen for offentlige anskaffelser. For første halvår 2014 er ikke detaljert månedsstatistikk fra Doffin tilgjengelig på grunn av skifte av operatør. Månedstallene for første halvår 2014 er derfor estimert av Difi.

Kilde:Difi
Neste oppdatering:Januar 2019

10 MRD

Omsetning over Ehandelsplattformen i 2015

Tabellen viser ordre og omsetning i kroner fra 2008 til 2015. Den historiske oversikten gir klart uttrykk for økende bruk. Antall ordre har steget fra 200 000 i 2008  til ca. 850 000 ordre i 2015. Det har vært en tilsvarende stigning i omsetning fra under 2 milliarder kroner per år til over 10 milliarder i 2015.

Ehandelsplattformen knytter offentlige kjøpere og deres leverandører sammen i en felles infrastruktur, hvor deltakerne kan utveksle sine forretningsdokumenter elektronisk.

Les mer om Ehandelsplattformen på anskaffelser.no

KildeTallene er basert på kroneomsetning over Ehandelsplattformen (Difi9. Beskrivelse av kildedata og Difis bearbeiding.
Neste oppdatering:Ikke bestemt

920 mill

statens omsetning på Ehandelsplattformen i desember 2015

Antall ordre for statlig og kommunal sektor er ganske lik. Likevel er omsetningen mye større hos de statlige enn hos de kommunale virksomhetene. Dette betyr at en gjennomsnittlig ordre er mye større hos statlige enn kommunale virksomheter.

Kilde:Ehandelsplattformen (Difi). Beskrivelse av kildedata og Difis bearbeiding
Neste oppdatering:Ikke bestemt

Utgiftsdata

Statistikk om innkjøpsutgiftene bygger på statsregnskapet som hentes inn av Direktoratet for økonomistyring (DFØ). Difi har inndelt regnskapstallene i ulike innkjøpskategorier etter drøfting med sentrale aktører. Se mer om dette i tabellen Definisjoner under.

Tallene i innkjøpsstatistikken omfatter kun bruttobudsjetterte statlige virksomheter. Helsesektoren, statens direkte økonomisk engasjement i olje sektoren, høyskoler og universiteter er ikke med. Forsvaret er heller ikke med i tallene for 2015.

Difi rapporterer et lavere tall for statsforvaltningens innkjøpsutgifter enn Statistisk sentralbyrå (SSB). Forklaringen er at de i tillegg til statsregnskapet benytter andre stats- og trygderegnskaper. I tillegg gjør de særskilt innhenting av regnskap for offentlig forretningsdrift. 

Definisjoner
Innkjøp Kjøp av varer, tjenester, bygg og anleggsarbeider.
Innkjøpsrelevante kontoklasser:

Difi har tolket følgende kontoklasser i statsregnskapet som innkjøpsrelevante utgiftsposter:

  • Kontoklasse 4 Varekostnad
  • Kontoklasse 6 Annen driftskostnad
  • Kontoklasse 7 Annen driftskostnad, fortsettelse
InnkjøpsutgifterUtgifter (NB: ikke kostnader) ført på innkjøpsrelevante kontoklasser.
StatsforvaltningI Difis omtale av innkjøpsutgifter definerer vi statsforvaltningen som bruttobudsjetterte statlige organisasjoner. Difis innkjøpsstatistikk baserer seg på statsregnskapet og dekker statsforvaltningen (med unntak av forsvaret i 2015). Helsesektoren, statens direkte økonomisk engasjement i oljesektoren, høyskoler og universiteter og andre statlige foretak er foreløpig ikke tatt med. Merk at sammensetning av organisasjoner dekket av statsregnskapet kan endres fra år til år. Les mer om statsregnskapet på DFØs sider.
OrganisasjonRegnskapsførende enhet som leverer regnskap til Direktoratet for økonomistyring. Noen av enhetene kan være sammensatte, som f.eks. Arbeids- og velferdsetaten, mens andre er oppdelte, som f.eks. politidistriktene og bispedommerådene.
Kategorier

Difi deler utgiftene i kategorier. De innkjøpsrelevante kontoklasser grupperes i innkjøpskategorier (se under).

Innkjøpskategorier

Med «innkjøpskategorier» mener Difi en samling varer og tjenester som dekker et behovsområde. Per i dag finnes det ingen standard for innkjøpskategorier. Difi har på grunnlag av kontoklassene i statsregnskapet gruppert utgiftene etter et utvalg kategorier. Utarbeidelsen er gjort i dialog med flere statlige virksomheter og DFØ og ble endret fra 2015 til 2016. Følgende innkjøpskategorier er definert:

  • Bygg og anlegg: drift og investering i infrastruktur (f.eks. vei og jernbane)
  • Eiendom: kontorer, inkluderer også leie, renhold, energi og vakt
  • Persontransport/reiser: Flyreiser, bil, hotell, etc.
  • Profesjonelle tjenester: konsulenter (utenom IKT) og andre profesjonelle tjenester
  • Kommunikasjon: spredning av informasjon
  • IKT: datamaskiner, nettverk, lisenser, IKT-tjenester og - konsulenter
  • Kompetanse og personal: kostnader av egne ansatte utenom lønn
  • Diverse fremmede tjenester: konsulenter (utenom IKT) og andre tjenester.

Matrisen som viser hvordan Difi har gruppert artskontoer til de de ulike innkjøpskategoriene kan lastes ned som Excel fil.

Konsulenter

Begrepet «konsulenter» er ikke et begrep i statens standard kontoplan, men mange ønsker å finne utgifter til dette. Relevante artskontoer kan være:

670

Regnskaps-, revisjons- og økonomitjenester

671

Kjøp av tjenester til utvikling av programvare, IKT-løsninger mv.

672

Kjøp av tjenester til løpende driftsoppgaver, IKT

673

Kjøp av tjenester til organisasjonsutvikling, rekruttering mv.

678

Kjøp av andre fremmede tjenester

679

(Kjøp av andre fremmede tjenester- Tas i bruk ved behov for ytterligere underkontoer)

Noen organisasjoner konterer annet enn konsulenttjenester på 678 og 679, men vi vet ikke i hvilket omfang. Dette vanskeliggjør tallfesting av konsulentutgifter.

 

E-handelsdata

Råtallene hentes fra Ehandelsplattformen, som driftes av Capgemini for Difi. Bearbeides av Difi.

Mer informasjon om Ehandelsplattformen på anskaffelser.no 

Mer statistikk om Ehandelsplattformen på anskaffelser.no

Administrativ informasjon
Kilder:Statsregnskapet, Direktoratet for økonomistyring
Ehandelsplattformen (Difi).
Ansvarlig avdeling i Difi:Avdeling for offentlige anskaffelser.

Kontakt

Hjelp oss å bli bedre

Fant du det du lette etter?

Tilbakemeldinger blir ikke besvart. Gå til siden med kontaktinformasjon hvis du trenger hjelp.

* Påkrevd

Hjelp oss å bli bedre
*