Gjesteartikkel: Likeverdige tjenester for alle borgere

Av Anna Bjørshol, Avdelingsdirektør i Barne-, ungdoms og familiedirektoratet

Flertallet mener at offentlige tjenester er rettferdige

For å være i stand til å si noe om diskriminering i offentlige tjenester er det viktig å spørre innbyggerne selv om deres opplevelser i møte med tjenestene. Det er flere måter å gjøre dette på. En mulig måte er å benytte store utvalgsundersøkelser, som måler hvor fornøyde innbyggerne er med tjenestene, samt om de som brukere har opplevd å bli diskriminert. Innbyggerundersøkelsen til Difi er nettopp en slik undersøkelse. Med over 11 000 besvarelser er det mulig å si noe generelt om hvordan befolkningen opplever tjenestene.

Helhetsbildet gir et godt inntrykk av offentlige tjenester. Kun to prosent av de spurte har hatt en så dårlig opplevelse at de sier seg «helt uenig» i at det offentlige behandler innbyggerne med respekt. På spørsmål om det offentlige behandler alle grupper rettferdig, uavhengig av kjønn, funksjonsevne, etnisitet, religion, seksuell orientering sier kun fire prosent seg «helt uenig» i dette.

Undersøkelsen viser at flertallet synes tjenestene er rettferdige, og indikerer at det er få som har opplevd diskriminering. Men slutter historien der? - For hva ligger bakenfor tallene som sier at det offentlige ikke behandler alle grupper rettferdig?

Alder, hudfarge og funksjonsevne betyr noe i møte med offentlige tjenester

Noen grupper er mer utsatt for diskriminering enn andre. Da er det helt vesentlig at undersøkelsen fanger opp deres opplevelser i møte med det offentlige. Det gjør vi ved å dele opp besvarelsene i undergrupper basert på forskjellige grunnlag. Ved å ha med bakgrunnsvariabler som kjønn, alder, funksjonsevne og etnisitet er dette mulig. På denne måten kan Innbyggerundersøkelsen hjelpe oss med å forbedre det offentlige tjenestetilbudet, og vise oss på hvilke områder vi trenger å ha en særlig innsats for inkludering.

Undersøkelsen spør for eksempel om respondentene føler seg dårlig behandlet av det offentlige på grunn av alder. Resultatene viser at yngre mennesker i større grad opplever å bli dårlig behandlet i møte med offentlige tjenester på grunn av alder. Nesten 1 av 10 mellom 18 til 24 år oppgir at de har blitt dårlig behandlet på denne bakgrunn. Tilsvarende tall blant de mellom 35 og 50 er kun 1 av 100. Selv om det store bildet er godt, viser disse tallene at offentlige tjenester bør være oppmerksomme på å legge til rette for at unge voksne skal føle seg godt ivaretatt.

Et annet eksempel er knyttet til etnisitet. I befolkningen som helhet oppgir kun en prosent at de har blitt dårlig behandlet i møte med offentlig tjeneste på bakgrunn av hudfarge. Men om vi ser på enkelte grupper, finner vi relativt høye tall. Tilsvarende tall for innvandrere fra Afrika er 20 prosent, og 14 prosent for innvandrere fra Asia. Dette viser hvor viktig det er å gå bakenfor tall som ved første øyekast kan synes relativt uproblematiske.

En lignende dynamikk viser seg i tallene for personer med nedsatt funksjonsevne. To prosent av befolkningen totalt oppgir å ha blitt dårlig behandlet på grunn av funksjonsevne. Blant de som har nedsatt bevegelsesevne, svarer 9 prosent at de har blitt dårlig behandlet. Tilsvarende tall for personer med psykiske vansker er på over 10 prosent. Bufdirs levekårsstatus for personer med nedsatt funksjonsevne viser blant annet at personer med nedsatt funksjonsevne ofte har mer kontakt med offentlige tjenester enn befolkningen generelt. Det kan derfor være avgjørende for både samfunnsdeltakelse og selvfølelse at tjenestene er utformet på en god måte som oppleves som rettferdig og ikke-diskriminerende.

Utfordringer ved å måle diskriminering

Undersøkelsen gir verdifull viten om fornøydhet, opplevd diskriminering og hvorvidt man blir møtt med respekt av det offentlige, for flere grupper. Det vil allikevel ligge begrensninger på alle undersøkelser, blant annet med hensyn til hvor mange grupper og spørsmål det er mulig å få med.

En generell utfordring ved å måle diskriminering ved bruk av spørreundersøkelser er at begrepet «diskriminering» ikke nødvendigvis betyr det samme for alle. Det betyr at det ikke alltid et klart skille mellom opplevd ulikhet som skyldes rettmessig behandling og ulikhet som skyldes urettmessig behandling.

En spesifikk begrensning ved Innbyggerundersøkelsen er at den kun omfatter voksne over 18 år. Det medfører at vi ikke får resultater på hvordan barn og unges møte med det offentlige er. Tatt i betraktning at en relativt høy andel unge mennesker mellom 18-24 føler seg dårlig behandlet på bakgrunn av alder, er det interessant å finne ut mer om hvordan ungdommer opplever offentlige tjenester. Dette viser at vi også må benytte andre kilder for å få informasjon om hele befolkningens opplevelse av det offentlige tjenesteapparatet.

En annen gruppe som sjeldent fanges opp i utvalgsundersøkelser er lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT). I denne utgaven av Innbyggerundersøkelsen var det for første gang med et eget spørsmål om diskriminering på bakgrunn av seksuell orientering. Resultatene viste at 0,3 prosent i befolkningen generelt har opplevd å bli dårlig behandlet på denne bakgrunn. Vi vil berømme Difi for å inkludere dette spørsmålet, som viser at det finnes tilfeller av opplevd diskriminering i møte med det offentlige. Imidlertid kan vi ikke si noe om lhbt-personer som gruppe fordi seksuell orientering ikke er med som en bakgrunnsvariabel. Dermed vet vi ikke om denne gruppa er mer utsatt for diskriminering enn andre. En utfordring med å inkludere flere bakgrunnsvariabler, som seksuell orientering, er at det ofte vil kreve store utvalg.

Innbyggerundersøkelsen er et godt verktøy for å måle utviklingen over tid

Undersøkelsen gir oss mange gode indikatorer på hvordan møtet med det offentlige tjenesteapparatet oppleves for en rekke grupper. Dette er indikatorer som vi i Bufdir vil følge over tid, for å se hvordan situasjonen endrer seg. Forhåpentligvis vil det stadig endre seg til det bedre, så vi til slutt med sikkerhet kan si at alle i befolkningen uavhengig av kjønn, etnisitet, funksjonsevne og seksuell orientering opplever å bli møtt med respekt og verdighet av alle offentlige instanser. Men enn så lenge har vi alle en viktig jobb å gjøre for å sørge for at det offentlige tilbyr likeverdige tjenester gitt på en respektfull måte til alle landets innbyggere.   

Sist endret: 
28. apr 2016

Deldette

Om Barne-, ungdoms og familiedirektoratet

Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) er fagdirektorat for likestilling og ikke-diskriminering. Det betyr at vi jobber for å hindre diskriminering og bidra til likestilling på områdene kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Gjennom å forvalte kunnskap om disse områdene skal Bufdir bidra til at alle norske offentlige tjenester er rettferdige og ikke-diskriminerende.

Fant du det du lette etter?

* er obligatoriske felter som du må fylle ut for å sende skjemaet. Hvis du har et spørsmål du ønsker svar på, vennligst se www.difi.no/om-difi/kontakt-oss

Fant du det du lette etter?
*